lørdag 23. april 2016

Påskefiske i Tanzania



Etter en liten dose med formel-1 fiske på Andaman øyene for noen år siden, har jeg hele tiden vært bestemt på å måle krefter med tropisk krutt igjen. I år hadde jeg endelig tid og penger til å gjøre et nytt forsøk, og valget falt på Tanzania i lag med tre andre jigging og popping entusiaster. Martin hadde ordnet en tur ut til legendariske Latham Island i båten til minst like legendariske Jason og Mady.

De første dagene ble tilbrakt på øya Mafia, hvor kaptein Wes med Jason som mate forsøkte å guide oss frem til litt popper action. Desverre satte ekstremt varmt vann satte en effektiv stopper for våre forhåpninger om overflate action. Turens eneste popper fisk ble en grouper fanget av Martin.. 

Vi valgte i stedet å fokusere på speed jigging i håp om at det kaldere vannet på dypet innehold bitevillig fisk. Det fungerte greit og vi fikk bra med fisk i områdene rundt Mafia Island, selv om størrelsen på fiskene ikke svarte helt til forventningene. Det vi ikke fikk i størrelse tok vi igjen i arts diversitet, og vi fikk måle krefter med kjente, og for oss ukjente arter.
Her er et knippe.


Amberjack tatt på jigging. Foto: Martin Gundersen


Foto: Martin Gundersen
Barracuda tatt på jigging. Foto: Martin Gundersen

Bigeye tatt på jigging. Foto: Martin Gundersen

Blackjack tatt på jigging. Foto: Martin Gundersen


Dobbelt GT hugg er stas, selv om vi fisket i barnehagen.. Foto: Carsten Stryhn

Turens eneste fisk på popper. Ukjent type grouper. Foto: Dan Meyrowitsch

Martin med en Cubera/grouper/abbor/uer.. Foto: Dan Meyrowitsch

Nok en fisk jeg ikke aner navnet på, men stor i kjeften var den i alle fall. Foto: Martin Gundersen

Kapteinen med en green jobfish. Legg merke til bucktail jiggen. Noen slike skal handles inn til neste tur. Funket som f... på de mindre fiskene.  Foto: Dan Meyrowitsch

Brukbar GT tatt på jigging. Foto: Martin Gundersen

Båten til Wes.

Etter noen behagelige dager på Mafia Island, var det slutt på komfort og kosefiske. Vi mønstret på båten til Jason og Mady og var etter en svett og søvnløs natt fremme ved Latham Island.  Øya er ikke mer enn en liten korall atoll uten muligheter for å gå i land. Nå skulle det jigges til krampa tok oss, kun avbrutt av noen økter med trolling og live-baiting. Nettene ble tilbrakt i båten på anker. Området rundt Latham er kjent for storvokst GT og ikke minst Dogtooth Tuna. Vi fikk en del grei fisk på jigging, men de aller største individene foretrakk agnfisk. 


Carsten med en brukbar barracuda. Foto: Dan Meyrowitsch


Carsten med turens største dorado. Foto: Dan Meyrowitsch

Carsten kjører diger dogtooth. Etter en stund endret fighten seg fra lange deilige snelletømmende utras til tung tung stanging. Dogtooth'en ble nok haimat.. Foto: Dan Meyrowitsch


Turens første dogtooth tuna ble tatt på lett utstyr. Gøy! Foto: Carsten Stryhn


25 kilos GT tatt på jigging i skumringen. Brutalt hugg og brutal fight.. Foto: Martin Gundersen

Jason hang ut et livebait den ene natta. Det resulterte i en tigerhai på rundt 4 meter / 400 kg. Martin tok på seg oppgaven å få beistet opp. Vi kappet leaderen når vi hadde den i overflaten. Rimelig uaktuelt å rote etter kroken inni den kjeften der.. 


Resultatet av å fighte lettere irritert tigerhai på standup med 60-70 punds brems 2.5 time.  Foto: Dan Meyrowitsch

Denne sailfish'en lå å slappet av i overflaten med seilet oppe. Vi ga gass og dorget forbi, og den klinket til på en av blekksprutene våre. Dan fikk kjørt seg under fighten.. Foto: Martin Gundersen

Wahoo nummer en million. Disse kastet seg over trolling greiene våre. Det første utraset til disse fisken er det lite som slår. Etter det er det heller tamt.. Foto: Dan Meyrowitsch

Min største GT tatt på jigging Ca 30 kg. Foto: Martin Gundersen

Turens største GT. Digert beist som ville ha en agnfisk.. Foto: Martin Gundersen

Turens største doogtoth tuna. Ble desverre tatt på agnfisk og alt for tungt utstyr.. Men uansett en drømme fisk for min del. Foto: Dan Meyrowitsch
  
Her kjøres det brutalt diger GT som aldri ville opp. Får ta den neste gang.. Foto: Martin Gundersen
The locals ute på Latham. Norske sjømenn har lite å klage på. Tenk deg å jobbe og bo i den saken der i noen uker..

Slik ser en speedjig ut etter et møte med GT.
Alt i alt en kjempefin tur. Alle mann fikk nye perser, selv om de største bikkje tunfiskene slapp unna.

Hilsen

Andreas

tirsdag 5. april 2016

Påskesol, solo og abbor!

Så ble det endelig påskeferie og jeg hadde en friuke jeg kunne bruke hjemme. Værmeldingen så ypperlig ut og jeg klarte nesten ikke å vente med å sette meg på flyet fra Harstad og ned til Oslo. Rundt kl 15 på søndagen befant jeg meg i hjemlige omgivelser igjen. Det og med et nydelig vær. Det kriblet i fingrene etter å legge fingrene rundt en fiskestang igjen. Ringte opp både Charlie og Edvard. Charlie kunne ikke fiske på mandagen, men det ville og kunne Edvard. Dermed ble jeg, pulk, ismeitestenger, litt klær kjørt av pappa til Oslo. Både jeg og Edvard studerer, men kun Edvard har vært fornuftig nok til å beholde bilen. Dermed ble jeg innlosjert på Grunerløkka, vi var bra fornøyde og kunne titte på værmeldingen og kunne konstatere at i morgen blir en bra dag.

Vi kom oss opp, sånn passe tidlig og vi var superklare. Alt var pakket og klart og ved et kjapt stopp innom butikken kunne vi enkelt bestemme lunsjen på isen. Ikoniske Solo var på tilbud, sammen med pølser, lompe, løk, ketchup og sennep skapte vi den perfekte påskelunsjen.

Vi var ikke 100% sikker på tykkelsen isen, så vi safet med en plass det er kort og gå og vanligvis ganske brukbar mulighet for å få noe fisk. Vi satte ut ismeitestengene og brått lå vi der halvnakne henslengte i stolene våre og absorberte vitamin D. Det tok ikke så alt for lang tid før det første runnet kom og det var min stang, gikk kjapt bortover og kroket fisken og meldte om en velkjent hoderisting. Jasså ja, abbor! 1200 og 44 cm var denne, livet kjentes bra gitt.



Så glad blir man av sør-Norge påske! 


Etter noe bomhugg og gjedde så piper det hos Edvard, klar i tilslaget og jaggu var det ikke abbor i andre enden. Den ble pent geleidet opp på isen og vekta viste 1040 og 44 cm. Tynnere enn min og samme lengde. Men det går bra, man blir vant med eksemplarer som helst ikke kommer rett ut av boka kondisjonsmessig på Lyseren.







Vi var bare fornøyd det var en abbor. Vi hadde foret opp et hull før vi satte ut stengene og tilslutt så leverte hullet og nabohullet rundt 50 agnfisk, kjekt å ha til morgendagens tur. Vi passa begge på at ingen hadde tatt med solkrem fordi vi ønsket å se kokt ut etter ferien uansett, hehe! Vi koste oss glugg med både solo og pølser og etter ganske mange timer uten action tok vi og kalte det en dag. Tok bilen hjem til Grunerløkka, med et obligatorisk stopp på Havaristen, før vi gikk inn sa jeg ”jeg ler meg ihjel om de har øl på tilbud”. Det hadde de selvssagt, så middag, mer pølser og øl ble kjøpt inn for konsumering i fremtiden. Når vi kom hjem dro vi på en aldri så liten sosial sammenkomst før vi var svært fornuftige og var hjemme tidlig nok.

Dagen etter var vi oppe tidligere enn mandagen, og vi var på Lyseren klokka 8. Der møtte vi Charlie og vi gikk til en plass hvor vi hadde trua. Vi fikk ut stenger og etter en god stund nappa det på stanga mi. Gir et tilslag, men agnfisken er borte. I ren rutine småløper jeg kjapt bort til campen og setter på en ny agnfisk og firer den sakte ned igjen, jeg er spent. Noen ganger står fisken under hullet og fordøyer agnfisken den nettopp fikk tak i. Det tok ikke mange sekundene før sena under strikken løste ut igjen. ”Yes!” tenkte jeg, selv om det selvssagt kunne vært en gjedde, så er alltid håpet der om at en storabbor har tatt agnet. Jeg gir tilslag og vipps så var det hoderisting å kjenne. Morsom fight, og der var det en storabborkjeft å se, alltid like morsomt. Fikk fisken kjapt opp på isen og Edvard var lynrask med kameraet, rutinert.




Vi har sett at det er lettere å få fisken til å vise ryggfinna dersom man er kjapp med å ta bilder med en gang. Så sagt så gjort og ryggfinna struttet. Morsomt, morsomt. Timene går og gjedder dukker opp, ingen flere abbor. Sola var nesten like bra som gårsdagen, men vinden er litt oftere tilstede enn i går. Vi koser oss likevel masse og det er en flott dag på isen.





Neste dag var egentlig planen å ha en ”hviledag”, men siden været som var meldt var så fantastisk så fikk jeg følgende melding av Charlie kl 20.30 ”Henter deg halv 6 i morgen tidlig.” Ingenting skal stå på pågangsmotet hvertfall, det digger jeg! Dermed var han ganske så presis 10 over halv 6 hos meg. Vi skulle teste et vann jeg ikke hadde fisket i før, bare tittet på. Har hørt historier om at vannet har levert store gjedder og enorme abborer. Hørt om en historie med 2 abborer over 2 kg. Helt hinsides selvssagt, men en må jo alltids prøve litt.

Etter noe som føltes ut som 200 hull for å lodde dybde så kom vi oss ut på litt mer spennende dybder fra 5-10 meter. Vi satt ut stenger og ventet, ventet og ventet litt mer. I mellomtiden hadde Charlie med en av de nye custommade karpestengene sine, Torrix stenger med inngravert navn. Vi fikk testet litt kasting i mellomtiden. De var en drøm å kaste med og jeg har begynt å spare. Selv om de koster rundt 1,5 gang det min første bil kostet for 4 stenger. Detaljer....




Det ble dessverre ingenting her, men litt blanking må til, tipper at det ikke blir siste turen til dette vannet uansett. Resten av påsken ble det litt diverse fisking uten resultat, men det gikk greit. Takk for turen Edvard og Charlie, koste meg glugg hjemme i sør!

- Simen