Så ble det endelig påskeferie og jeg hadde en friuke jeg
kunne bruke hjemme. Værmeldingen så ypperlig ut og jeg klarte nesten ikke å
vente med å sette meg på flyet fra Harstad og ned til Oslo. Rundt kl 15 på
søndagen befant jeg meg i hjemlige omgivelser igjen. Det og med et nydelig vær.
Det kriblet i fingrene etter å legge fingrene rundt en fiskestang igjen. Ringte
opp både Charlie og Edvard. Charlie kunne ikke fiske på mandagen, men det ville
og kunne Edvard. Dermed ble jeg, pulk, ismeitestenger, litt klær kjørt av pappa
til Oslo. Både jeg og Edvard studerer, men kun Edvard har vært fornuftig nok
til å beholde bilen. Dermed ble jeg innlosjert på Grunerløkka, vi var bra
fornøyde og kunne titte på værmeldingen og kunne konstatere at i morgen blir en
bra dag.
Vi kom oss opp, sånn passe tidlig og vi var superklare. Alt
var pakket og klart og ved et kjapt stopp innom butikken kunne vi enkelt
bestemme lunsjen på isen. Ikoniske Solo var på tilbud, sammen med pølser,
lompe, løk, ketchup og sennep skapte vi den perfekte påskelunsjen.
Vi var ikke 100% sikker på tykkelsen isen, så vi safet med
en plass det er kort og gå og vanligvis ganske brukbar mulighet for å få noe
fisk. Vi satte ut ismeitestengene og brått lå vi der halvnakne henslengte i
stolene våre og absorberte vitamin D. Det tok ikke så alt for lang tid før det
første runnet kom og det var min stang, gikk kjapt bortover og kroket fisken og
meldte om en velkjent hoderisting. Jasså ja, abbor! 1200 og 44 cm var denne,
livet kjentes bra gitt.
Så glad blir man av sør-Norge påske!
Dagen etter var vi oppe tidligere enn mandagen, og vi var på
Lyseren klokka 8. Der møtte vi Charlie og vi gikk til en plass hvor vi hadde
trua. Vi fikk ut stenger og etter en god stund nappa det på stanga mi. Gir et
tilslag, men agnfisken er borte. I ren rutine småløper jeg kjapt bort til
campen og setter på en ny agnfisk og firer den sakte ned igjen, jeg er spent.
Noen ganger står fisken under hullet og fordøyer agnfisken den nettopp fikk tak
i. Det tok ikke mange sekundene før sena under strikken løste ut igjen. ”Yes!”
tenkte jeg, selv om det selvssagt kunne vært en gjedde, så er alltid håpet der
om at en storabbor har tatt agnet. Jeg gir tilslag og vipps så var det
hoderisting å kjenne. Morsom fight, og der var det en storabborkjeft å se,
alltid like morsomt. Fikk fisken kjapt opp på isen og Edvard var lynrask med
kameraet, rutinert.
Vi har sett at det er lettere å få fisken til å vise
ryggfinna dersom man er kjapp med å ta bilder med en gang. Så sagt så gjort og
ryggfinna struttet. Morsomt, morsomt. Timene går og gjedder dukker opp, ingen
flere abbor. Sola var nesten like bra som gårsdagen, men vinden er litt oftere
tilstede enn i går. Vi koser oss likevel masse og det er en flott dag på isen.
Neste dag var egentlig planen å ha en ”hviledag”, men siden
været som var meldt var så fantastisk så fikk jeg følgende melding av Charlie
kl 20.30 ”Henter deg halv 6 i morgen tidlig.” Ingenting skal stå på
pågangsmotet hvertfall, det digger jeg! Dermed var han ganske så presis 10 over
halv 6 hos meg. Vi skulle teste et vann jeg ikke hadde fisket i før, bare
tittet på. Har hørt historier om at vannet har levert store gjedder og enorme
abborer. Hørt om en historie med 2 abborer over 2 kg. Helt hinsides selvssagt,
men en må jo alltids prøve litt.
Etter noe som føltes ut som 200 hull for å lodde dybde så
kom vi oss ut på litt mer spennende dybder fra 5-10 meter. Vi satt ut stenger
og ventet, ventet og ventet litt mer. I mellomtiden hadde Charlie med en av de
nye custommade karpestengene sine, Torrix stenger med inngravert navn. Vi fikk testet litt kasting i mellomtiden.
De var en drøm å kaste med og jeg har begynt å spare. Selv om de koster rundt
1,5 gang det min første bil kostet for 4 stenger. Detaljer....
Det ble dessverre ingenting her, men litt blanking må til,
tipper at det ikke blir siste turen til dette vannet uansett. Resten av påsken
ble det litt diverse fisking uten resultat, men det gikk greit. Takk for turen
Edvard og Charlie, koste meg glugg hjemme i sør!
- Simen
