tirsdag 2. desember 2014

Andreas har meitet gjedde - med suksess!

Skrevet av Andreas


Jeg, sammen med gode kompiser som innehar noe som kalles båt, har siden sensommeren satset mye etter gjedde.

Satsingen har ikke vært slik som man normalt gjør, det har vært snakk om mye pelagisk trolling, spinnfiske på nye potensielle plasser i forskjellige sjøer, og til dels nye metoder (for meg i alle fall). I tillegg har vi startet å satse gjedde på flere sjøer jeg ikke har fisket i tidligere med mål å knekke noen koder både her og der.

Forsøkene har ikke akkurat båret veldig med frukter for min egen del, med unntak av Carl sin supre 12 kilos fra Øyeren som vi fikk i juli. At plassen den tok wobbleren hans på kom til å levere var vi helt sikre på, bare ikke helt akkurat når. Jeg har blogget om denne turen tidligere og det kan leses HER.

Men over til nåtid. For en liten stund siden avtalte jeg og Andreas en fiskehelg med gjedde som mål. En dag med trolling og meite og en dag vi holdt litt åpen mtp sted og metode.

Når jeg og Andreas drar på tur bruker det å skje at fisken faktisk stiller opp. De aller fleste turene vi har fisket sammen i år har det kommet opp bra fisk og jeg hadde görtrua for en gang skyld.

Fiskedag 1 fortonet seg som følger: Stå opp alt for tidlig, helle nedpå en liter kaffe, prøve å våkne, få båten på vannet, logge sjøkart. Og det endte egentlig der. Tre napp på en hel fiskedag fra båt, med følgende resultat: 1 defekt agnfisk.


Andreas har trua. Det blev ikke.


Dagen etter derimot..


Står opp tidlig, jeg skjønner ingenting. Kjører mot dagens destinasjon, skjønner fremdeles ingenting. Vi skal bunnmeite denne dagen, så stenger og nappalarm blir rigget i en fei. Agnfisken har ikke tint skikkelig, så det blir å kjøre litt udd agnfisk formet som en banan i starten.

Jeg får ut en stang, Andreas 3. Jeg overveier stengene til Andreas en periode og rusler bort til sekken for å finne noe å tygge på, stopper ved den ene stanga jeg har ute for å sjekke at alt er som det skal. Stopper med et tramp ved siden av stanga og hører tre pip. Var det vinden som dro i sena? Tydeligvis ikke, stangtuppen gir fra seg et knykk til, så jeg tar opp stanga og gir fisken litt slakksene.

Andreas dukker opp og jeg forklarer at det er noe som tygger på agnfisken. Brått strammer sena seg på et sekund så jeg sveiver meg ned til fisken og klemmer til i et hardt mothugg. Fisken sitter!

3.25lbs stanga fra Milo kneler mer og mer og det blir snart klart at det er en tung fisk det er snakk om. Heldigvis gjør ikke gjedda noe som helst ut av seg, og Andreas håver fisken sikkert på første forsøk og jeg kommenterer "ser ut som ei sjukilos det der vel?"

Får fisken på matta og det er klart at det dreier seg om noe langt tyngre:


111cm

Foto: Andreas Johansen

10440g!

Foto: Andreas Johansen

C&R


Jeg går kjapt inn i fnisemodus og skjønner fremdeles ingenting. Etter en halvtimes fiske med ei stang ute og brått har jeg fått min første ti kilos på bunnmeite fra land? Det var ikke annet å gjøre enn å sette seg ned i stolen, ta seg en kaffekopp og en sjokoladebit og bare nyte øyeblikket. Det er deilig når ting endelig klaffer!

Kvarteret senere blir jeg avbrutt av en to kilos snipe som blir kroket av i vannet, og agnfisken finner sin plass på bunn igjen.

Så skjer det som som oftest skjer når man fisker etter store gjedder med agnfisk, det blir stille. Virkelig stille. Vi sitter i hver vår stol og prater piss som vi alltid gjør, og legger noen planer for neste år. Stillheten blir fort avbrutt av en nappvarsler, og denne gangen er det Andreas sin agnfisk som har blitt plukket opp. Mothugget sitter, fisken viser grei tyngde før den av en uforklarlig grunn stiger av kroken.. ikke noe annet å gjøre med det enn å få agnet ut igjen og fortsette å slappe av. Det samme gjentar seg på samme stang to ganger til og jeg merker at Andreas blir litt frustrert - noe jeg skjønner veldig godt.

Stillheten blir nok en gang avbrutt, denne gangen av en annen type lyd. De polyfoniske Fox varslerne mine gjorde meg forvirret et sekund før jeg skjønte at det var på tide å sette fra seg kaffekoppen og springe bort til venstrestangen min. Er raskt ute med å gi fisken slakk, og dette er noe vi gjør når store agnfisker brukes. Vi fisker med såpass små kroker i forhold til agnet at det er greit å gi fisken litt tid.

Jeg tenker på rutinen som har fungert bra for meg på ismeite, fisken tar agnfisken - svømmer avgårde med den, stopper en liten stund og når den drar avgårde igjen kroker jeg. Dette går som oftest på ren rutine og jeg venter aldri så lenge at jeg lar fisken svelge agnfisken.

Denne fisken gjør "alt etter boka" og når den setter opp farten sveiver jeg meg ned til jeg kjenner motstand og klinker til i to harde mothugg. Denne gangen er det 2.75lbs stanga som skal få kjenne motstang og den står som et kjerrehjul når jeg fighter fisken. Først er den snill som et lam og kommer greit inn, men jeg merker at den går opp mot overflata og det betyr en ting: at den kommer til å hoppe. Den hopper først en gang og deretter enda en gang. Jeg står der med hjertet i halsen, for når den hopper for andre gang ser jeg virkelig hvor svær den er.
"Denne kommer jeg til å miste, garantert!" sier jeg til Andreas mens jeg presser den mot land og unna ei busk som henger utover vannet.

Når fisken nærmer seg bredden hopper den nok en gang to-tre ganger og setter avgårde i noen heftige lange rusninger. Pulsen går i taket og Andreas står bare og flirer av meg - som tydelig ser rimelig stressa ut. Første håvingsforsøk går i dass når fisken merker håven i haletuppen, og jeg blir stående å fighte med stanga nesten opp ned for å unngå at den tar med seg stang nr 2 som står ved siden av. Håvingsforsøk 2 går og dårlig og nok en gang setter den av gårde i et hinsides utras.

Jeg bestemmer meg for å gå fisken til et mer egnet sted for håving og når den ligger på grunt vann finner den endelig veien i håvmaskene. JADDA!!!!
Andreas mumler noe om 14 kilo men jeg nekter å tro på hva han sier. Vel på matta var ble det fort klart at det dreide seg om en nok en bra fisk:



119cm.

Foto: Andreas Johansen

13280g og fniselatter!


Jeg skjønner fremdeles ikke hva som foregår og lener meg tilbake i stolen med et stort smil, finner meg noe mat og drikker enda mer kaffe. Andreas er uheldig et par ganger til, hvor fiskene ikke sitter skikkelig, og jeg begynner å merke at jeg nesten får dårlig samvittighet for å få ha fått to bra fisk, mens Andreas foreløpig ikke har fått noe som helst.

Vi starter etter hvert å snakke om returen og at det nå ikke kommer til å skje noe mer. Jeg sitter dypt begravd i mailen på mobilen når det nok en gang kommer to pip fra en varsler - og den første tanken er at jeg håper det er Andreas sin stang det er fisk bortpå. Det var det dessverre ikke. Fisken får litt slakk, gir den femten sekunder før jeg klinker til igjen og denne er også tung. Den kommer først greit inn, før den bestemmer seg for å ta 15 meter sene avsluttet i et latterlig kult hopp. Etter litt klabb og babb med et par andre stenger kommer denne også i håven, og denne gangen er jeg sikker på at det er en syvkilos. Og nok en gang tok jeg feil.


Fotograf: Andreas Johansen

9440g


109cm.


Denne som alle andre gjedder får svømme fint og uskadet videre, før mørket etter hvert tar oss igjen. Jeg har fremdeles litt dårlig samvittighet for at Andreas ble uten fisk, men det er vanskelig å gjøre noe med. Vi var enstemmige i at dagen hadde vært helt sinnsyk - uavhengig av hvem som hadde fått fiskene.

Takk for en av de desidert råeste turene i år Andreas, jeg håper du får din revansje neste gang! Og nei, jeg skjønner fremdeles ingenting...



søndag 13. juli 2014

Andreas på trollingtur på Øyeren

12.07.2014
 
 
 
Helt siden kvikksølvet viste blå grader og snøen falt fra himmelen i vinter har Carl og jeg snakket om å ta en tur på Øyeren, og når forholdene for gårsdagen var perfekte med tropisk varme og tilnærmet null vind ble det en åpning for å ta et 13-timers trolling pass i går.
 
Asp var målet, og Øyeren var stedet.
 
Vi kom oss avgårde i menneskelig tid, fikk rigget stenger og satt ut wobblere på hver vår side av båten. Dypriggen som ble montert et par dager i forveien skulle få sin dåp også.
 
Hadde seriøst stråltrua på asp-bagging og med muligheter for noen bonusfisker. Det var det siste som skulle bli sannheten etter gårsdagens tur.
 

 
 
 
Etter at kartleggingen av dybdedata startet for denne sjøen så vidt i fjor går det nå an å dorge slik at man kan sveipe over grunnene med den ene siden av båten siden vi bruker sideparavaner vi kan slippe et stykke ut og det ble testet på flere plasser i går.
 
Allerede på første runde skjedde det.
 
Wobbleren til Carl bumpa over en fin grunn-rygg som strekker seg ut i vannet og det ble plutselig veldig tungt..
 
Etter en udramatisk fight i det varme vannet håvet og landet jeg ny pers for skipperen med denne flotte gjedda:
 
 
Storgjedde i båten, tommestokken viste 121cm
 
 
Ny pers for Carl, 12420g
 
 
Se han smiler!
 
 
Dagen for skipperen var allerede mer enn reddet og for meg som dagens kjentmann kunne jeg slappe av litt også. Vi feiret med potetgull og brus og fortsatte ferden rundt på sjøen.
 
På den neste runden skulle vi teste samme taktikk på en annen grunne, som jeg vet leverer bra fisk fra tid til annen og i et dobbelthugg fikk jeg min første gjørs på trolling samt ei gjedde.
 
Foto: Carl Stiegler
 
Denne ville ha en 4play på riggen, 1460g
 
Foto: Carl Stiegler
 
Firekilos gjedde som var totalt pøbel i båten
 
 
 
 
Deretter dabbet fiske fullstendig av igjen. Vi tok runde etter runde der jeg hadde trua på at aspen kom til å hugge men, neida.
 
Så jeg tenkte å teste en annen taktikk som man kan bruke når man har dybdedata tilgjengelig, nemlig å dorge tett inntil kantene.
 
Det tok ikke mer enn et kvarter før det løste ut på riggen og Carl endelig kunne notere dagens targetart - og ny art til lista.
 

 
 
Asp på 2700g\68cm
 


 
 
 
 
 


 Resten av dagen forholdt seg helt stille på huggfronten. Vi gnudde på frem til det ble mørkt uten at det hjalp. Begge to godt fornøyde med en vellykket tur ble vi enige om at det ikke blir lenge til neste gang.
 
Takk for turen Carl! Dette må vi gjenta snart.

 

torsdag 5. juni 2014

Andreas med SFK-Laken på gjørsfiske i Øyeren

24.05.2014
Jeg, Marius og Karl Johan snakket om å gjøre et forsøk på gromplassen til KJS om det ble føre fredag denne uken, og når det brått ble superføre bestemte vi oss for å gi det et forsøk.
Det ble umiddelbar action og sånn fortsatte det hele kvelden. Gjørsen kom i bølger og var generelt ganske kjipe å kroke som de ofte er, foruten de som satt skikkelig kroket og svelga..
Hadde trodd vi skulle bli mer plaget av gjedde, men det ble bare fanget ei gjedde og den fikk både jeg og Marius en gang hver med 5 min mellomrom. Jaggu så tåler de fiskene der mye..
Foruten det så opplevde vi et sinnsykt torden og regnvær som dukket opp av intet og sirkulerte oss i et par timer. Gjørsen brydde seg filla om været og i det verste regnskurene så ble det en del fisk.

En av flere smågjørs


Utstyret er i alle fall i orden.. fant ikke siste braidspola..


Marius med grei fisk

Foto: Marius Vikene

Gjedde på 4,3kg\90cm som burde veid en del mer. Må ha gytt nylig



Gjørs på rundt 2.5kg

Enda en gjørs på rundt 2.5kg

Marius med ny pers på gjørs, 2.1kg

Foto: Karl Johan Sæth

Helt grei fisk på 2360g.


Til tross for at gjørsene ikke var mega svære, var det en kjempemorsom tur med masse action!
Takk for turen gutter!

onsdag 28. mai 2014

Andreas med flott bifangst under harrfiske

18.05.2014
Vilhelm var på besøk hos meg forrige helga hvor vi hadde en hel drøss med planer som dessverre ikke helt gikk etter boka.
Så på søndagen satt vi hjemme hos meg, litt nedpsyka av alt som ikke gikk etter planen så jeg kom opp med et forslag om å teste harren nordover.
Vilhelm var med på den, så rundt 1630 tia tok vi turen opp til plassen.
Vannstanden var perfekt, strømmen var rask og bra og harren var tilsynelatende tilstede med ørsmå sporadiske vak.

Etter å ha fått justert tacklet slik jeg ville ha det bommet jeg litt på første kastet, andre kastet gikk nesten bedre og det tredje kastet gikk helt perfekt, akkurat slik jeg ville. Det er visse strukturer på plassen hvor harren har en tendens til å stå bak, så det gjelder å treffe riktig.
Lot søkket sette seg fast litt i rullesteinen og følger med på tuppen. Får et heidundranes kakk i stangtoppen og lurer på om det var fisk eller noe annet.

Jeg klemmer til med et tilslag og det kjennes ut som alt sitter bom fast, så jeg klemmer til med enda et tilslag og da blir det brått tungt, veldig tungt..

Vi står i noen sekunder og lurer på om jeg drar på en stokk, eller om jeg har kroka ei lake. Brått så finner fisken ut av at den skal ta et slag med halen som avslører at det i det minste er fisk da..
Etter 5-6-7 minutter med forsiktig drakamp for å få fisken ut av strømmen får jeg den inn i ei bakevje og vi skjønner kjapt hva det dreier seg om da. Ikke noe gjedde eller lake, men ørret..
Når det brått blir flerret av 30 meter i første utraset så er det ikke noe tvil. Jeg var dog mest tvilende til om det "var nok en kjip to kilos skiftnøkkel" som jeg har fått litt for mange av de siste årene.
Vilhelm, som står med polaroidbriller ser fisken og sier den er fin og blank før den setter i gang med et utras igjen. Siden jeg fisker med braid som hovedline, har jeg 0.25 mono som fortom og jeg venter egentlig bare på at det skal ryke hvert sekund.

Litt begrenset med press man kan legge på tynn fortom, og med quiverstang, så det gjelder å ta tiden til hjelp.
Etter 6 lange utras til, hvor vi ser fisken ploger i overflaten begynner den endelig å bli mør nok, og Vilhelm er supersikker med håven og berger den.
Kroken sitter helt i kjevevinkelen, så litt flaks er det lov å ha :-) Agnet var for øvrig 2 passelig store mark til harr, og en Owner SSW #6. Utrolig at det holdt!


Var ingen tvil om at fisken var ny pers på ørret, og min nest eldste gjenlevende pers ble knust.
Den forrige persen min på ørret, var en sjøørret tatt på Vippetangen midt i Oslo og veide 3.2kg.


Foto: Vilhelm Skilhagen

Ny pers på ørret, 4380g/74cm

Foto: Vilhelm Skilhagen

Ny pers på ørret, 4380g/74cm


Foto: Vilhelm Skilhagen



74cm lang, og jeg var happy med at det ikke var et pokkers slips..

Foto: Vilhelm Skilhagen





Det ble etter hvert noen harr også, og Vilhelm var i flyten på den og fikk 5 stykker med tre fine, største var 1080g, 810g og 700g. Har ikke noen bilder av de fiskene, hvis ikke skulle jeg lagt de ut her..
Jeg fikk harr jeg også, dog bittesmå.

Så ble den halvveis improviserte turen ikke så verst alikevel. Kult å få ny pers på en art jeg ikke fisker etter i utgangspunktet, og all fisk er kule når de blir store (større).
Takk for turen og hjelpa med å få den i håven, Vilhelm!

mandag 28. april 2014

Karpepåske

Takk Gud og høyere makter for en tidlig vår! Det var da det lille vi hadde av vinter begynte å slippe taket litt utpå nyåret at jeg begynte å tenke i retning av å satse karpe framover. I løpet av februar og mars fikk jeg på plass nødvendig utstyr og da isen gikk begynte fiskesuget for alvor å melde seg. Det ble en del turer for å sjekke status på vannet, fôre litt og kanskje se en fisk eller tre. Fisk så jeg ikke, men trua var på topp.
Foto: Øystein Sollien

Av en eller annen grunn klarte jeg ikke å komme meg på tur før nå i påsken - Kanskje like greit da vanntemperaturen ikke akkurat skrek karpe.
Tirsdag troppet jeg opp ved vannet tidligere enn jeg vanligvis pleier å stå opp. Jeg hadde pakket slik at jeg skulle kunne få med meg alt i én bæring. Det gjorde jeg for så vidt også de første hundre meterne, men da var jeg allerede gjennomsvett og tenkte meg ikke lenge om før jeg gjemte den tyngste bagen under ei lita gran og dermed ble det to bæringer.
Vel framme ble basecamp rigget, øl drukket og tre krokagn plassert etterfulgt av en håndfull boilies toppet med en beskjeden mengde mais. Så var det bare å sette i gang med sånt man gjør på tur; lesing, matlaging, soving osv. Da det begynte å mørkne dukket Øystein opp. Han hadde med seg godt øl og vi ble sittende og prate i noen timer.
Natta gikk, morgenen kom og det ble etter hvert langt på dag uten at det hadde skjedd noe som helst. Ikke veldig overraskende, så jeg tok det lungt. De kommende dagene hadde jeg planer på hjemmefronten og dro dermed hjem.
Etter tre dager med festing og tull var jeg på plass igjen. Denne gangen med en anelse større matbeholdning, da jeg hadde tenkt å være ute noen dager. Nå var jeg også i rimelig dårlig form etter de siste dagenes utskeielser, så moralen var ikke på topp.
Jeg rigget meg til på samme plass som sist, og så var det bare å vente. Det gjorde jeg i to døgn uten annet resultat enn Donald-runs og dårlig søvn. 
Foto: Øystein Sollien


På meget trivelig vis var Øystein og Frederik innom nå og da for å sjekke status. Sistnevnte hadde observert en del fisk i andre enden av vannet de siste dagene. Jeg og Øystein tok oss en runde for å spotte litt fisk i en annen del av vannet, og fant de tilslutt. Etter disse fiskeobservasjonene bestemte jeg meg for å bytte plass. Det ble en drøy times pakking før Frederik kom innom på et meget beleilig tidspunkt. Han hjalp meg med andre ord med å bære stæsjet til den nye plassen, på sitt vanlige, barmhjertelige vis.
Foto: Øystein Sollien

Ny basecamp ble rigget og krokagn plassert. Svenske-Jon, eller Party-Sköld om du vil, kom med T-banen direkte fra jobb for en liten fôringsrunde og en prat. Og mens vi var i gang kom fattern også, med noe annet en frysetørka mat i sekken. Etter en bedre middag dro gamlingen hjem, og etter å ha fått ny pers på furustokk, hoppa jeg til sengs. Sovnet greit, men i halv fire-tiden kom det høylytte pip fra MX-en. Lå en liten stund halvveis i drømmeland mens jeg gradvis innså hva disse pipene betydde.
På ekstremt smidig og profesjonelt vis, hoppet jeg ut av både bedchair og sovepose og tuslet bort til stengene i bare sokkelesten. Pipene, som hadde vært så trege at det knapt nok kunne kalles et run, kom stadig tettere, og jeg tenkte at det begynte å bli på høy tid å løfte stanga. Stang ble løftet høyt, og det var god motstand i andre enden. Likevel var det ikke godt å si om det var sirupskærp eller ny pers på stokk, men jeg tok ingen sjanser og la på fullt press for å unngå snags jeg fisket mot. Ikke før halvveis inn i fighten kjente jeg bekreftende hoderistninger, og allerede da kom det et lite jubelhyl. Fisken fulgte fint med inn og havnet i hoven på første forsøk. Aldri har skuldre sunket så lavt og knær blitt så myke. Jeg visste at fisken var stor, men da jeg skulle løfte den i hoven opp på matta, ble jeg overveldet av tyngden. Kroken, som satt som støpt i underleppa helt ut mot munnviken, ble fjernet før det var det på tide med veiing. Sist jeg veide noe så tungt var under klubb-konken i Rakkestadelva i august, og da var det snakk om mangfoldige brasmer. Jeg gjorde noen forsøk, og klarte etter hvert å holde vekta rolig nok til at den fikk stabilisert seg. Displayet viste 1304, altså 13040g. Fisken ble sekka og det var på tide å trekke fra veiematta. Den veide 1860g. Etter et nedverdigende forsøk på hoderegning, var det fram med kalkulatoren. Den viste til slutt 11180g. Sinnsyke 11180 gram! I April! Tilfredsheten jeg nå følte på var så enorm, at jeg ikke kunne gjøre annet enn å jekke en pils, stirre tomt ut i natta og tenke fine tanker.
Foto: Øystein Sollien

I ni-tida neste morgen var Øystein og lille Albert på plass med kamera på slep - ingenting er som å ha tilgang på en kameramann i pappaperm! Det ble manneklemmer og trivelig prat, slik prat gjerne blir når man har det trivelig. Omsider var det tid for photo-shoot. Jeg hadde sittet og gledet meg i flere timer til å se fisken i dagslys og ble ikke skuffet. For en fisk! Den hadde som seg hør og bør mistet et par skjell i karpesekken over natta, men ellers var den 100 % perfekt i min øyne. Øystein tok flotte bilder før han og Albert rusla hjemover til Bøler, og jeg fiska videre mens jeg sakte men sikkert pakket sammen.
Foto: Øystein Sollien

Foto: Øystein Sollien

Foto: Øystein Sollien

Vel hjemme igjen kan jeg ikke si meg annet enn utrolig fornøyd. Nå skal jeg hvile på laubæra i noen dager før det er ut å finne på nye sprell. Takk til Frederik, Øystein og Albert for moralsk støtte, gode innspill, samt bære- og fotohjelp.
Slack Lines! 
Edvard

tirsdag 4. mars 2014

Caramel

Ny video fra Øystein!

Denne gangen fra elva Ebro i Spania og jakten på stor river-carp, fra en tur i lag med Bendik før jul ifjor.

Videoen finner du her:

https://vimeo.com/87305319

Nyt!

Dr Sven

tirsdag 18. februar 2014

Jakten på Galta

Det har vært en sløv vinter på Østlandet. Suget etter kvalitetstid på pilkekassa, stivfrosne fingre, overvann, dyp snø og annen sjarm som kong Vinter kan by på, førte tre glade x-cperter nordover mot Engerdal på jakt etter tung, mørk og mystisk lake. Klubbens Von Trier, selveste Mester Sollien, har fanget og komponert en liten anekdote om lakefiskets luner, se og lik her:

http://vimeo.com/86943097