Grand slam på blankisen

I klubbens barndom dro noen av gutta sørøstover i landet på jakt etter flere arter, større fisk og næringsrike vann. Madsen sjøsatte skute på Isesjø i -88 og i HI-Lo’ens glansdager så klubbens første kilosabbor fra dette vannet dagens lys på vår side av overflaten. En flott abbor på 1350g.

Så fortelles det om noen turer med agn og dorging i årene som fulgte og flere fine fisk ble tatt. Specimenlistene til Norsk Meiteunion har dokumentert innrapporterte fangster fra vannet siden 1989.

11 abbor over 1030 gram er tatt av folk i klubben siden Madsen dro sin i 1988. Ti av disse er meldt inn til NMU og den største, tatt av Cato på 1420g (i følge Madsen) er av ukjent grunn ikke registrert. Kun 7 abbor er registrert fra vannet av andre specimenfiskere tilknyttet NMU. De tre største er på 1420g tatt av Morten Martiniussen i -94 på balanse, 1350g tatt av Egil Martiniussen på pimpel og 1310g tatt av Frederik Mortvedt på balansepilk.

Største gjedde registrert er 9600g, men ålen er relativt sett større. Det er tatt tre ål over 2 kilo på Isesjø og den største er på hele 2475g.

Gjørsen har alltid vært godt etablert på Isesjø, men foreløpig er ikke sjøen kjent som ett storgjørsvann. Men hvem vet egentlig hva som lurer i dypet.. Den som prøver får svar.

Som statistikken viser, har SFK-XCPERT hatt et spesielt nært forhold til Isesjø. De aller største abborene har uteblitt og ofte dukket opp fra mindre, mer bortgjemte skogsvann. Like fullt har vannet fått besøk med jevne mellomrom siden 1988, stort sett på vinteren med balansepilk i sekken.

Nå på søndag var det dags igjen og i grålysningen gikk jeg og Madsen ut på den snøfrie isen. Med ett par varmegrader i luften og tynn, blank is, er alltid humøret på topp en tidlig vintermorgen. ”Morrasbettet” er tingen.

Vel ute på dagens første spot er jakten i gang. Lite skjer umiddelbart. Etter ett skifte av balansepilk og ett par, tre ”bomhull” til, festes en 7 mm Karismax firetiger til snøret og senkes ned under isen. Ett par små løft i stikka og BOMFALLERA!! Det strammer i stikka og dagens første abbor nærmer seg etter hvert iskanten. Det strammer godt og synger tungt på vei opp, men alt går fort og snart stikker jeg hånda i hullet og får vippa dagens første riddare opp. Balansen sitter godt inni kjeften på fisken som har tatt forfra, det slår ikke feil. ”Den var jo fin, så her må det veies”. Fisken veier 1200 gram og er min største abbor på balanse, så dette startet jo flott! Og nesten fortjent etter mange år med balansepilk uten noe spesielt å skrive hjem om. Madsen gratulerer, grynter og borrer straks noen desperate hull rett ved, uten hell.

Dagen går fort og det blir et par gjedder til meg og en gjørs til Madsen før det nesten er mørkt på nytt og vi nærmer oss slutten. Det var jo fett med gjørsen så selv om den var veldig liten, så ble det god stemning når den dukket opp fra ett av de dypeste hullene for dagen.

Jeg sitter etter hvert i andre tanker og tar mitt kanskje siste hull. Balansen er hevet knapt et par runder over bunnen og jeg har ikke spesielt trua. Men fisker gjør vi og i det ei kråke lander noen meter bortenfor skjer det noe i dypet. Jeg kroker en ny abbor, men den virker ikke spesielt stor før den kommer nærmere isen og begynner å nekte med tyngre dunk. Da blir det fort håp om noe bedre. Fisken kommer snart til syne gjennom den blanke stålisen, og her snakker vi abbor, tenker jeg. Med 0.30 mm sene og en tydelig godt kroket fisk, føler man seg trygg som i kano med flytevest – så dette går veien – og det gjør det. Opp kommer nok en ferskvannstiger av solid dimensjon. Viggo kommer skøytende til på gamle Kuppel`n-kniver, men får problemet med å stoppe og seiler forbi til nakkevridning med blikket festet til fisken. ”Oi! Den er større!”, sier han i forbifarten og da han får snudd og kommet seg til fangsten blir det snart bekreftet. 1460- grams lavtrykksabbor og ny pers for dagen for andre gang, fett! Noen bilder tas kjapt og så er fisken tilbake til kjente jaktmarker – ikke evige. Jeg er fornøyd, Madsen desperat, men solen raser vestover og det blir snart mørkt.

En halvtime senere slenger vi den lille gjørsen som døde til en sulten mink ved iskanten før vi trasker med brodder over den frosne golfbanen på vei mot bilen.

Med abbor, gjørs og gjedde på isen noteres en variant av Grand slam i Østfoldskogen. Og en storabbor i hullet er kulere enn hole in one, tenker jeg, da vi trasker over greenen til hull fem.    

Øystein

1460gr

bobler is isen

slips

dagens balanse

gjørsfjes

viggo med skøyter