Telemarks-turné

Endelig var jeg ferdig med tretten års skolegang, og alt fokus kunne flyttes over på musikk og fiske. Sistnevnte har egentlig fått alt fokus den siste tiden. Planen var som vanlig å dra oppover mot Valdres og fiske prikkefisk med tørt, men denne planen måtte endres da værgudene, eller kanskje helst nedbørsgudene, hadde velsignet østlandet med sine kroppsvæsker. Jeg visste at Vetle og Hauben akkurat hadde innlosjert seg langs Østeråas bredd, og et par telefoner senere hadde jeg satt kursen mot Odd Nordstogas kongerike. Etter en rask tur innom klubbkompiser Simen og Charlie, var jeg en bedchair, noen gummimais og rundt 10 kilo fôr rikere. 2-3 timer senere passerte jeg Bø, og begynte så vidt å se etter en liten traktorvei på høyre side av en av Telemarks mange, svingete riksstier.

Omtrent da jeg trodde jeg var framme, fikk jeg en bil opp i hekken. Jeg skulle til å blinke den forbi, da jeg hovedsaklig prøvde å finne denne gudsforlatte traktorveien. I det jeg skulle til å sette på blinkersen fikk jeg istedet noen dryge langlysblink i speilet, og deretter det værste blinket av dem alle; blått. Dermed var det full stopp, inn til sida, opp med henda, håndjern, full kroppsransakelse, sovegrep og glattcelle. Neida, -  en søt politidame med klingene Vinje-dialekt kom bort til vinduet og lurte på hva jeg drev med langs Østeråa med bilen full av stenger og tre kilo hvitt pulver klokka tre på natta. Jeg forklarte at det hvite pulveret var vaniljesukker, hun måtte gjerne smake, stengene var til å fiske med og jeg slet litt med å finne fram til fiskekompisene mine. Dette forstod hun selvsagt, og jeg fikk kjøre videre etter noen veiforklaringer og litt trøst.

Etter ikke alt for mye leting fant jeg fram til en bratt, gjørmete og generelt jævlig traktorvei, som bar ned mot godelva. Her skulle mammas Golf ned - og ikke minst opp. – Joda, det gikk forsåvidt greit, det, altså. Bilen ble på ingen måte full av gjørme. Vel framme på fiskeplassen fant jeg et par telt, en Landrover og noen snorkende, bleikfeite kæller fra indre Østfold. Etter å ha vekket Vetle, bare for å konstatere at jeg var på plass og at han kunne sove videre, fôret jeg opp en liten swim og lempa uti noen methodfeedere med pop-up gummimais som krokagn. Omtrent/nøyaktig et kvarter senere var første ferskvannsgrevling i hoven. Ikke mange minutter senere fikk jeg en til. Den havna raskt på avkrokningsmatta, og ble veid til 2640g. – Ikke dårlig! Det skulle vise seg at denne ble blant turens største sutere.

En av turens mange flotte sutere. De var stort sett støpt i samme form, med noe variasjon i kjønn, lengde og vekt.

Natta ble stort sett ødelagt av suter-runs. Skjønnhetssøvnen fikk seg dermed en smell. Heldigvis har jeg plenty av skjønnhet å gå på, så det gikk helt fint.

Utpå ettermiddagen våkna jeg i bedchairen som jeg hadde plassert i sola og sovet fire-fem timer i. Det var ikke noe digg. Greit solbrent flekka jeg opp nok en suter, og kunne dermed telle 16 stk: seks fisk over 2500g, tre over 2600g med to 2640-grammare på topp.

Flere ganger hadde vi dobbelt-run. Det er alltid stas, og fiskegleden var på topp!

Nok et dobbelt-run. Fisken til venstre var 2640-fisk nummer to.

All fisken ble satt skånsomt tilbake etter en kort seanse med måling og veiing. Vi tar sjeldent bilde av fisk med mindre de er over 2,5kg. Jeg ser ikke bort i fra at vi fikk noen av de samme fiskene flere ganger. - Vi fikk tross alt 44 fisk fordelt på tre mann i løpet av et døgn, ikke uvanlig i ukene før gyting i Østeråa.

Fornøyd, solbrent og egentlig ganske lei suterfiske, knakk jeg en pils og begynte å tenke på andre jaktmarker. Jeg visste det ikke var lange biten til Langesund, der Åsmund holder til, så jeg slo på tråden. Da jeg fikk bekreftet at stormen "Geir" hadde roet seg for kvelden, overleverte jeg min halvdrukkene pils til Hauben, pakka sammen, og satt kursen mot Langesund i Bamble kommune. Der møtte Åsmund meg ved en av karpedammene i området. Han hadde med seg strøkent utstyr til meg, og jeg var kjempehappy, men mest trøtt. Vi lempa uti stenger, og boilies, jeg slo opp bivyen og Isaksen dro hjem til koner og barn.

Etter en halv eske After Eight som erstatning for tannpuss, slukna jeg greit blant mygg, en dis av sigarettrøyk og mint-eimen langt opp i halsen.

"Pippipippip.. PIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIPIPIPIIP!!!" - Ja, slik våknet jeg i fire-tida morgenen etter. Helt greit egentlig. I bare bokseren, hoppa jeg formelig ut av både sovepose og bivy, og satt et heidundranes tilslag med 2,75 punds-stanga. Det svarte godt i andre enden. Dessverre hadde fisken rota seg gjennom et par vannlijebelter. Den stod bom fast. Jeg la stanga tilbake i poden, slo på baitrunneren, la meg i soveposen og ringte Åsmund og Roger. Etter en stund var de begge på plass (Credz!). Jeg ga fisken et nytt forsøk, og la fult press på den. Krokfestet røk, og det var den fisken. Etter omtrent to sekunder med skuffelse, oppdaget vi at hangeren på den enslige stanga plassert på en annen swim, hadde flytta seg helt opp mot Micron-varslern. – Snodig. Ved en nærmere kikk kunne Åsmund konstatere at, joda, snella var halvtom for snøre, den. Vi så kort på hverandre med et skjevt smil, jeg tok tak i den sexye stanga til Åsmund (no-homo, no-koffert), og flekka til. – Damn, der var det liv, gitt - på den andre siden av vannet! Dessverre hadde denne karpa selvfølgelig også snagga voldsomt i halvparten av dammens snags. Vi prøvde å gi den slakk, uten at det førte til noen mirakler. Etterhvert la jeg fullt press på den, og resulatet var ikke annet enn at karpa begynte å gå i motsatt retning(!). Roger hadde med seg noen flotte vadere i tilfelle det var grunt nok til å vade ut til de snaggede karpene. Jeg prøvde meg, men måtte gi opp da vannet nådde meg langt opp på brystkassa. Løsningen ble en svømmetur. Det var ikke noe digg. Jeg bader egentlig ikke, men nå måtte det altså til. En litt mindre penis og noen dråper vann i lungene senere, måtte jeg se meg slått av en snagget karpe. Jeg snagga nesten selv blant liljebladene midt utpå vannet. Løsningen ble altså icke en svømmetur..

Kald, våt og frustrert kom jeg fram til at det nå kun var en løsning igjen; Båt. Åsmund ringte en kompis som kom med en liten, men genial gummibåt. Min rødhårede artsfrende (Oz) pumpet opp båten, mens jeg lå i bivyen og prøvde å få varmen i skrotten etter den strabasiøse svømmeturen. Båt ble satt på vann, Edvard ble satt i båt, og fisketuren hadde endret seg fra fisketur, til svømmetur, til redningsaksjon, til båttur. Kort fortalt kan jeg si at også denne fisken glapp. Jeg la fullt press, ga slakk osv., men det var like håpløst. Til slutt prøvde Åsmund, og da røk krokfestet nok en gang.

Solbrent og kald ble det litt vassing før svømmeturen. Åsmund knipsa i vei, og jeg gestikulerte stygt.

Nå er jeg lei av å skrive om elendighet, så jeg hopper videre til noe litt mer lystbetont:

… Litt utpå ettermiddagen, etter en bedre eller dårligere middag, lå jeg å titta på den enslige stanga. Hadde litt trua, så tenkte det var like greit å ligge klar og følge med. Det viste seg å være lurt, for det gikk ikke lange tida før hangeren spratt i været med et hyl fra varsleren. Jeg spratt opp av bedchairen, og kan banne på at jeg var nede ved stanga innen fire sekunder (– "søren klype", "fy fabian", "annen i ellevte"). Fisken svarte bra, og var for én gangs skyld ICKE snagga, woop! Etter en kort hook 'n' hold-fight lå min første karpe i håven. Fornøyd kunne jeg kjøre på med veie- og fotoseanse, for så å slippe fisken tilbake til dammen sin. Min første karpe veide 4 kilo blank. Stas, altså!

Mirror på 4 blank. Knall med ny art. Nok en karpefisker er født

Morgenen etter ble jeg vekka av et run. En båttur, og en fight i Adams drakt, senere, ble ny pers et faktum. En skjeller på 4,4 kilo hadde sugd i seg krokagnet på samme swimmen som forrige fisk. Artig!

Fisken ble sekket og jeg fant tilbake til soveposen.

Strøken common på 4,4kg. En fantastisk vakker fisk.

I ellevetida ble jeg vekka av nok et hylrun. Kort fortalt: Opp av pose, bort til stang, forsiktig tilslag, ut i båt, sveive seg inn på fisk, heftig fight, fisk i håven, en liten rotur, fisk på matte, fisk i wight-sling, 8000g, jubelhyl, fisk på matte, 65cm, fisk i weight-sling, fortsatt 8000g, jubel, fisk i sekk, sekk i vann. Fantastisk! Her måtte det en ordentlig pris snus til for å roe nervene, før en telefon-sesh. Åsmund lå og sov, men etter samtaler med blandt annet fattern, Roger, OP og klubbkompis, Simen, svarte min gode mann med en groggy stemme.

Nær strøken speilkarpe på 8kg blank fordelt på 65cm - vannrekord, og klar pers! Denne fisken er fanget minst ti ganger tidligere. Åsmund fikk den da den var 3 kilo for en del år siden.

Oz var raskt på plass, og etter hvert kom også Roger som hadde kjørt helt fra Porsgrunn (Credz). Jeg ble "avløst", og tok meg en tur for å kjøpe kaffe til gutta-krutt. Det ble også en snartur innom polet for å kjøpe noe schprutel-wazzer. Jeg hadde tross alt akkurat satt ny vannrekord på karpe, noe som selvsagt må feires med brut av det fineste slag. Tilbake ved vannet møtte jeg tre blide karer; Tommy Eriksen hadd også tatt turen innom. En foto- og gjennutsetting-sesh senere, dro karene hjemover, og jeg la meg i posen. Der lå det to kalde Carlsberg fra Roger, gitt. (Credz<3). Det ble feiring, og den planlagte hjemturen ble utsatt til rusen var sovet ut.

Fornøyd teltturist!

Tusen takk til Åsmund, som stilte med guiding, brilliant utstyr, rødt hår, fregner óg kamera! Han er nå utnevnt til meitementor og bro. Det skal sies at denne karen også guidet meg til min første suter, som fortsatt står som pers: en fisk på 2970g. All ære osv.! Roger Nilsen, Martin Solem, Tommy Eriksen og Oz' kamerat med gummibåt, skal også ha en takk. Dette er karer som stiller opp med både båt, pils og skitsnakk når man trenger det som mest. Knall!

Festival-Fiske 2013

Etter noen dager hjemme hos kjæresten, flytta jeg permanent til Nordstrand. Her skal jeg bo fram til høsten. Da flytter jeg til Gjøvik for å studere musikk, jobbe og forhåpentligvis fiske litt, men det får vi ta når den tid kommer. Nå var det festival som stod for tur!

Jeg dro nedover til Grimstad for å bo på hytte med seks gode venner, dra på Hovefestivalen, samt fiske litt hvis mulighetene måtte by seg. Mulighetene bø seg, og det ble faktisk nesten tre hele dager med fiske etter havabbor. Havabborren glimret dessverre med sitt fravær, noe lyren over hodet icke gjorde. Jeg er sikker på at jeg vippa opp et tresifra antall lyr i løpet av uka. På topp var en fisk på 3,1kg - ny pers! Jeg har fått større lyr da jeg var yngre, men disse er udokumentert. Smålyr var veldig glad i dorget wobbler, sluk og jigg av ymse slag. De litt større hogg da jeg fisket pelagisk med jigg langs bratte bergskrenter. Jeg hadde på en lyr som var umulig å holde igjen. Den svømte i et sammenhengende utras, på nesten bånna brems, rett ned i tang og tare, og ble sitende bom fast. Tipper dette var fisk på 5+.

I løpet av de kommende dagene fikk jeg også lurt opp et par sjøørrett. Den største veide 1920g, rimelig fett på 3-15g-stang og 0,12-braid. Fisken, som forøvrig også var ny pers, ble bakt i folie med salt og pepper, smør, siton og persille - til hyttefolkets begeistrelse. Selv om jeg setter ut det aller meste jeg får av fisk, tar jeg gjerne opp en og annen i blant hvis de egener seg til mat. Det gjorde så absolutt denne!

Nydelig sjøørret på 1920g tatt på strikeprowobbler dorget med variert kjøring langs værbitte svaberg.

Det ble mye dorging og kasting etter havabbor uten andre resultater enn maasse lyr, en del småsei, en og annen sjøørrett, horngjeld, makrell, en torsk, en måke og etter hvert også noe berggylte. Disse var hissige på jigg da jeg først fant plassen; uttaskjærs ved en liten holme som bølgene slo inn mot og skapte mye fine undervannstrømmer. Det siste jeg foretok meg av fiske før jeg dro hjemover ble dermed en liten berggylte-satsning. Jeg trædde en makrellfillét på et jigghode, og slang på en liten curly-tail på enden av kroken. Ikke mange minuttene senere perset jeg på berggylte under aktivt fiske med agnet jigg. Artig! Gylta fighta utmerket og ble veid til 1,2 kg da den omsider havnet i hoven.

Flott trutmunn på 1,2kg. Bildet ble tatt med selvutløser - for én gangs skyld med et snev av suksess..

Drikkepauser må til mellom dorgerundene, og ingenting smaker som en lokal ale i kveldssola.

Dagen etter vaska vi oss ut av hytta, og tok fatt på hjemturen. På vei nordover stakk vi innom Chris Appleby, hans ny kjæreste (grattis) og Krister Ottesen. Aof-kjernen var altså samlet på Chris' hytte i Kragerø. Det planlagte kaffebesøket gikk raskt over til en helaften med vin, piker, allsang, Pink Floyd, en ny kartong vin og omsider kubbing i køyeseng. Etter en bedre frokost dagen derpå, tok vi nok en gang fatt på hjemturen. Takk for flott lag og flott husvære, Chris, Krister og Grete. Håper på gjentagelse!

Aof-kjernen og min eks-kjæreste, Eirin, stilte gladelig opp til et gruppebilde

Nå sitter jeg og hører på jazz med suttetobakk, ikke jazztobakk, under leppa. Fisketurer planlegges, og det skal fiskes ulike karpefisk de kommende dagene og nettene - Nye arter, og gode, gamle, godt kjente arter. Er jeg heldig blir det litt persing osv., men jeg har vel kanskje brukt opp kvota mi på slikt for en stund framover. Håper kvota er tilbake innen november. Da ska jeg nemlig til Panama og fiske biggame med popper og speedjigg. Gleder meg hemningsløst, og har faktisk begynt å trene med tanke på dette fisket. Målet er å gå opp en del fler kilo, og veie 70 kg innen den tid. Vi får se, blir nok bra uansett.

God Sommer, alle likesinnede gærninger!