SFK X-CPERTs blogg: Tidenes klubbkonk!

Lørdag var lystige x-cperter samlet til basketak på isen for å kjempe om gjeve titler, heder og ære, rangen i banden etc. Forventningene til isfiskekonkurransene er sjelden høye. Foruten et par ok fangster når konken har vært samkjørt med Carnivora sin årlige event, har det stort sett blitt rævva fangster i et slags desperat forsøk på en schizo variant mellom specimen og vanlig ‘totalvekt’-konkurranse. For noen av oss har det nærmest blitt et mantra å få til en riktig specimen-tävling, som varer hele dagen og innbefatter standard ismeite, med andre ord et ordinært storabborpass lik dem vi helst fyller resten av sesongen med. Valget falt på pløyd mark (sjø) i Akershus, hvor flere av medlemmene har sine perser fra. Neppe i helt god xcpert-ånd, men pleasure foran pioner denne gangen. Selv har jeg minimal erfaring fra vannet, da jeg aldri har likt å følge stimen, derfor var det fint å få noen stalltips fra Edvard om historiske plasser, og en kikk på dybdekartet over en kaffi noen dager i forveien. Pulker ble pakket og tricepser trimmet (?), og lørdagen opprant med klassisk møkkavær; fallende lavtrykk, småsludd/regn, stiv vind fra sør, og dårligste fiske på huggtabellen (ifølge den eldre garde i klubben). For min egen del har føret null å si; det å ha en hel dags perm fra Fam AS til å boltre seg på isen trumfer alt annet. Vel utpå isen treffer jeg spot-on på grunna jeg hadde sett meg ut. Det er heller ingen tegn til tidligere hull, og jeg fantaserer om å puste liv i en gammal storplass som ikke er testa på mange år. Resten av gjengen har fordelt seg på to grupper ikke langt unna, nær nok til at vi hører hverandres alarmer og kan føle pulsen på konken. Balansepilkduoen Madsen og Sollien ankommer etter kort tid, og blir overtalt til å holde seg i området mitt i starten. Første mort blir senket ned, men idet jeg skal feste strikken er det merkelig mye motstand fra andre enden og sene begynner å rase ut. Jeg tar sjansen, strammer opp og flekker til, og kjenner deilig tung respons i andre enden. Et velkjent hode av gigaformat kommer til syne og pulsen raser til værs. Etter kun ett minutts fiske står vi brått med en feit pudding på isen, klodens råeste skapning. Jeg skjønner at dette kan være pers, og euforien er maks da ridderen veies til 1530 g/46 cm. Yes!! Etter uttallige abborturer har jeg endelig bikka halvannen (alt: det var pokker meg på tide). Det klemmes, bannes, røykes og drikkes kaffi før resten av stengene havner uti. Det er sitrende stemning og trua er på maks. Vi hører flere screamers fra både Simen/Charlie og Andreas/Frederik, så det er på tide med en ringerunde. Simen kan fortelle om to fine borrer, en på 8 hg og en på 1160. Andreas er enda mer ekstatisk, og kan skryte av ny pers på balanse – 1400 g/44.5 cm – tatt kort tid etter start. Like etter hører vi jaddaa! fra Øystein, og en kubbe feies opp på isen – 1140 på balansen! Vi gliser bredt og gleder oss over alles morgenfangster (xcperter er faktisk ganske empatisk anlagte). Frederik følger opp med 1030, og like etter er det Charlie sin tur til å perse med deilige 1280. Etter en liten siesta starter kjøret igjen, og nok en gang skal det perses – fantastiske 1680 g/49 cm kan noteres på Simen. Deretter hugger det omtrent samtidig for Andreas og meg, og Rage (against the wind machine) kan perse for andre gang – 1470/46, og jeg får en ditto flott fisk på 1480/46. Som ikke dette er nok, runder Frederik av med en smekker stripete på 1400/46. Tidenes klubbkonk er et faktum; fire perser, ti fisk over kiloen, derav 6 fisk over 1400! Takk for laget, og grattis med perser… og seieren til Simen.

Dr Sven